Bærekraft som går gjennom designet - ikke en sjekk til slutt
I lang tid var en LCA noe man gjorde etter at de vanskelige beslutningene allerede var tatt. Studentene gjorde ferdig et prosjekt og kjørte så vurderingen til slutt - en beregning som bekreftet designet i stedet for å forme det.
På UCL er den rekkefølgen snudd. Studentene starter nå med en generisk tegning og en foreløpig beregning, og skjerper vurderingen etter hvert som designet blir mer detaljert. Klimaregnskapet vokser opp side om side med bygningen, så miljøpåvirkning er noe studentene veier underveis i prosessen i stedet for å oppdage ved overlevering.
"Vi underviste tidligere i LCA som det siste steget - du gjorde ferdig designet, og så beregnet du. Nå starter studentene med en grov tegning og en første beregning, og vurderingen utvikler seg sammen med designet. Det endrer hva de legger merke til." - Paul Andreas Jensen, lektor, UCL
I et marked der LCA nå er et krav, bygger denne arbeidsformen også de riktige instinktene tidlig. Pålitelig LCA-arbeid er avgjørende for å oppfylle regelverket - og mer tradisjonelle verktøy innebærer ofte mye manuelt arbeid, noe som gjør prosessen langsom og lett å gjøre feil i. Når vurderingen flyttes fram og går raskt, kan studentene konsentrere seg om designspørsmålene i stedet for regnearket.
Å bygge en bærekraftig tankegang
Målet på UCL er egentlig ikke en bedre beregning. Det er en tankegang: at studentene går ut med bærekraft innebygd i måten de tenker på. Dagens studenter er merkbart mer opptatt av framtiden enn eldre generasjoner, og UCL vil at de skal se at de kan gjøre noe med det - at de har både kunnskapen og verktøyene til å bidra reelt.
Det viser seg i hvordan de jobber. Studentene behandler ikke bærekraft som bare å velge materialet med lavest CO₂-tall; de veier det mot kostnad, hvor enkelt det er å bygge, holdbarhet og hva dataene faktisk kan bære - den samme avveiningen de skal gjøre som ferdige fagfolk.
"Tidlig i tegnefasen tenker jeg: ‘Kan vi bruke dette i stedet, så vi ikke får det problemet senere?’" - Student, byggutdanningen, UCL
Hvordan LCA endrer måten studentene tenker på
Nesten alle studentene vi har snakket med, sier at arbeidet med LCA har endret hvordan de går inn i et prosjekt og velger materialer. De er mer oppmerksomme på CO₂-et materialene bærer med seg, leser EPD-er mer kritisk, ser etter alternativer til CO₂-tunge konstruksjoner og tenker på gjenbruk og på hva som skjer med et materiale etter dets første liv. De har begynt å stille disse spørsmålene tidligere - før designet er låst, og endringer blir vanskelige eller dyre å reversere. Det handler mindre om å produsere et tall til slutt og mer om å bygge en forståelse for hvordan en beslutning slår ut.
Betong er der dette kommer klarest fram. Mange studenter ble slått av hvor mye den bærende betongen dro bygningens avtrykk, og i stedet for å avskrive den begynte de å spørre: hvor er den virkelig nødvendig, hvor kan et alternativ fungere, og hvordan veier levetid og holdbarhet mot CO₂-utslippet ved oppføring? Det er den typen tenkning UCL er ute etter - ikke at ett materiale er godt eller dårlig, men å vite hvor materialene har størst påvirkning og ta beslutninger ut fra det.
Hvorfor Real-Time LCA fungerer i klasserommet
UCL prøvde flere LCA-verktøy på byggutdanningen før valget falt på Real-Time LCA som det mest intuitive til undervisning. I praksis er det nettopp det intuitive som gjør forskjellen i et klasserom.
Plattformen er rask å introdusere: etter omtrent to timers undervisning forstår studentene hvordan de bruker den, og de har lyst til å jobbe med den. Enkelheten har også en annen effekt - den gjør det tydelig for studentene hvor komplekst og tidkrevende LCA tradisjonelt har vært.
Hastighet er den andre fordelen. En vurdering som ellers kunne tatt dager, kan gjøres langt raskere, så den holder følge med de mange iterasjonene et studentprosjekt går gjennom i stedet for å henge etter. Real-Time LCA leser dataene fra studentenes bygningsmodeller og gjennomfører vurderingen på plattformen, så CO₂-bildet oppdateres i takt med designet - uten en separat dokumentasjonsøvelse til slutt.
Læringen stopper heller ikke ved faget. Studentene møter Real-Time LCA igjen i praksisperioden, noe som knytter det faglige arbeidet til hvordan bransjen faktisk jobber, og gir dem en kompetanse de tar rett med seg ut i yrkeslivet.
Nøkkelresultater
- LCA har gått fra en sjekk til slutt i prosjektet til en praksis tidlig i designet - studentene vurderer CO₂ fra de første generiske tegningene.
- Studentene er fortrolige med Real-Time LCA etter rundt to timers undervisning.
- Vurderinger som tidligere kunne ta opptil to dager, gjøres langt raskere og holder følge med designiterasjonene.
- Studentene går ut med et fungerende grep om LCA - en kompetanse de tar med seg i praksis og yrkeslivet.
- Bærekraft undervises som en integrert del av designprosessen og bygger en varig bærekraftig tankegang.