Region Syddanmarks nye blodgiversenter oppnådde DGNB Gold

Utslippene ble redusert fra 11 til 8,20 kg CO₂e/m²/år med Rambølls ingeniørrådgivning og Real-Time LCA

Utfordring

Region Syddanmarks nye plasmaferese- og blodgiversenter hadde DGNB Gold som mål fra første dag i prosjekteringen, samtidig som klimagassutslipp gjennom hele byggets livsløp var i ferd med å bli et forskriftskrav. Utgangspunktet var 11 kg CO₂e/m²/år - høyere enn nivået prosjektet måtte ende på.

Løsning

I samarbeid med Rambøll ble Real-Time LCA koblet direkte til prosjektets Revit-modell. Klimaregnskapet ble beregnet på nytt etter hvert som designet utviklet seg, slik at teamet kunne forstå og redusere de viktigste utslippsdriverne - som konstruksjonsstål, isolasjon og betong - før materialvalgene ble låst.

Resultat

De innebygde klimagassutslippene ble redusert fra 11 til 8,20 kg CO₂e/m²/år - omtrent en fjerdedel - og DGNB Gold-forhåndssertifisering ble oppnådd i desember 2024.

Region Syddanmark bygger og driver sykehus og helseinstitusjoner sør i Danmark - offentlig infrastruktur som skal fungere i flere tiår. I denne skalaen står materialene en bygning består av,

for en stor del av klimapåvirkningen. Å redusere denne påvirkningen er en del av regionens ansvar som offentlig byggherre - ikke et valgfritt tillegg. I det nye plasmaferese- og blodgiversenteret fikk dette ansvaret konkret form.

Et DGNB Gold-mål fra første dag i prosjekteringen

Et plasmaferese- og blodgiversenter er en krevende bygningstype: kliniske krav, lang levetid og en offentlig byggherre som må stå til ansvar for hvordan pengene brukes og hvordan det bygges. Ambisjonen var på plass før prosjekteringen startet - DGNB Gold - og de innebygde klimagassutslippene ble behandlet som en designparameter, ikke som en rapport som først skulle leveres til slutt. Som offentlig byggherre og eier sto Region Syddanmark bak målet. Arbeidet med å omsette det til målbare designbeslutninger lå hos regionens ingeniør- og bærekraftspartner, Rambøll.

«Som offentlig byggherre har vi et ansvar for å bygge med høy standard, og for dette senteret var DGNB Gold nivået vi ønsket å nå. Det som var viktig for oss, var å kunne se gjennom hele prosjekteringen om vi faktisk var på rett vei.» - Region Syddanmark

Prosjektets LCA-utgangspunkt var 11 kg CO₂e/m²/år - høyere enn nivået prosjektet måtte ende på. For å oppnå DGNB Gold måtte reduksjonene finnes tidlig, mens materialvalgene fortsatt kunne endres.

Løpende innsikt gjennom hele designprosessen

Rambøll koblet Real-Time LCA direkte til prosjektets Revit-modell. I stedet for å eksportere mengder til et regneark ved faste milepæler leste teamet modelldataene direkte inn i Real-Time LCA, der beregningen ble kjørt på nytt hver gang designet endret seg. Rundt 20 målrettede tiltak ble identifisert tidlig nok til å påvirke resultatet.

Selve analysen lå i Real-Time LCA - ikke i modelleringsverktøyet. Revit inneholdt geometrien, mens Real-Time LCA inneholdt karbondatasettene, beregningen og hele versjonshistorikken. Dermed forble LCA-en sporbar og etterprøvbar etter hvert som designet ble videreutviklet.

«Fordi modellen sendte data direkte til Real-Time LCA, kunne vi se hvilke materialer som drev klimaavtrykket – stålet, isolasjonen og betongen – mens vi fortsatt hadde mulighet til å velge annerledes. Vi fant rundt 20 tiltak tidlig nok til faktisk å endre resultatet.» - Frederik Askov Storm, bærekraftsansvarlig, Rambøll

Ved overleveringen var senteret kommet ned på 8,20 kg CO₂e/m²/år fra et utgangspunkt på 11 - en reduksjon på omtrent en fjerdedel - og prosjektet oppnådde DGNB Gold-forhåndssertifisering i desember 2024.

Viktigste resultater

  • De innebygde klimagassutslippene ble redusert fra 11 til 8,20 kg CO₂e/m²/år - en reduksjon på rundt 25 %.
  • DGNB Gold-forhåndssertifisering ble oppnådd i desember 2024.
  • Rundt 20 målrettede reduksjonstiltak ble identifisert tidlig nok til å endre materialvalgene.
  • Den direkte forbindelsen mellom Revit-modellen og Real-Time LCA holdt klimaregnskapet oppdatert etter hvert som designet utviklet seg.
  • Utslippsdriverne - konstruksjonsstål, isolasjon og betong - ble synlige før materialvalgene ble låst.